Karrikaturer og ytringsfriheten

De siste ukene har det stormet rundt avisene Jyllandsposten og Magazinet etter at de har trykket karraikaturtegninger av muslimenes profet Muhammed. Muslimer i Midtøsten har brent nordiske flagg, truet med handelsboikott i tillegg til at nordmenn og dansker er jaget ut av de palestinske områdene.

Magazinets redaktør begrunnet trykkingen med at de ville sette fokus på ytringsfriheten, eller muligens mangel på ytringsfrihet. Det har han i aller høyeste gra klart. Reaksjonene i etterkant har vist at ytringsfrihet er et fremmedord i store deler av den muslimske verden. Den som håner profeten fortjener å dø, enkelt og greit.

Stormen de siste ukene har vist at vi trenger en debatt om ytringsfriheten. Redaktøren i Magazinet har fått 20 drapstrusler, og har av hensyn til sin egen og fammiliens sikkerhet vagt å beklage trykkingen. Han sier til dagbladet at ytringsfriheten er den tapende part.

De siste dagene har bloggeren Vampus oppfordret alle andre bloggere til å publisere Muhammed-bilder. Hvorfor - for å hevde ytringsfriheten. Men er dette den beste måten å styrke retten til å skrive og si? Hvorfor har vi denne retten i de fleste vestlige land?

Ytringsfrihet er en forutsetning for demokratiet. Skal vår styringsform fungere, må folk kunne skrive og si hva som er bra og hva som ikke er bra. Vi må kunne kritisere regjeringa når den gjør noe feil. Vi må kunne kritisere kirka når den er på villspor, og vi må kunne kritisere muslimske trossamfunn når de er bærtur. Men poenget er jo at ytringsfriheten skal være konstruktiv - bidra til å endre samfunnet (og verden) til det bedre. Karrikaturtegningene av Muhammed har ikke bidratt til noe annet enn å krenke muslimene - det er ingen tjent med.

Nå må jeg skyte inn at reaksjonene som har kommet fra store deler av den muslimske verden er helt uaksptable. Det er forresten litt merkelig at enkelte muslimer hevder seg retten til å ta livet av tilfeldige mennesker, mens vi ikke skal ha lov til å lage en tegning. Hele denne saken har vist at ytringsfriheten er en viktig sak som vi bør kjempe for, men etter min mening har Magazinet og Jyllandsposten valgt feil virkemiddel. Jeg vil nesten gå så langt som å si at de har misbrukt ytringsfriheten. Skal vi styrke retten bør vi heller bruke den konstruktivt. Ved å bruke den til alles beste, vil vi kanskje kunne vise andre kulturer at ytringsfriheten er viktig.