Dyrt hos tannlegen

Denne uka var jeg hos tannlegen. For første gang siden det året jeg fyllte 18. Det er mange grunner til at det har gått så lang tid. For det første: Fram til jeg fyllte 18 fikk jeg jevnlig innkalling til undresøkelse hos tannhelsetjenesten. Enten i form av et lite postkort prydet med bilde av en smilende figur med form av en jeksel, eller ved at telefonen i klasserommet på skolen ringte.

På barneskolen jeg gikk på i Mosjøen lå tannlegekontoret i utkanten av skolegården. Når de syntes det var på tide å sjekke tanngarden til unge Stige, ringte de bare til telefonen i klasserommet vårt og beordret meg over skoleplassen. Det var vanskelig å komme seg unna og umulig å glemme.

I barndommens rike var tannbehandlingen gratis, og vi fikk til og med utdelt fluortabletter med jevne mellomrom. Nå er det hele annerledes. Jeg får ingen innkalling, og må sjøl ta initiativet og bestille time. I tillegg er tannbehandling dyrt. Å komme inn, sette seg i stolen og ta fire røntgenbilder med påfølgende titt inn i munnen, koster fort 5-600 kr. Når jeg i tillegg hadde vært så uheldig å få mitt første hull (!), blei prisen dobla.

Hvis jeg istede hadde tatt meg en tur til legen for å få bekrefta at allmenntilstanden var tilfresstillende, hadde jeg sluppet unna med drøyt 10% av hva tannlegen skulle ha. Hvorfor? Jo, fordi legetjenester betales av staten. Våre kjære folkevalgte har bestemt at legene gjør en så viktig jobb at vi skal kunne nyte tjenestene deres på statens regning. Tannbehandling derimot må sees på som unødvendig luksus, vel og merke fra og med det året du fyller 19.

Jeg forstår at vår alles kjære pengebinge staten ikke er utømmelig - det er dessuten jeg og du som fyller den opp - og det er mange gode formål å bruke pengene på. Men når det nå er slik at staten dekker det meste av helsetjenester, hvorfor skal tannbehandling holdes utenfor. Er ikke velfungerende tenner viktig?

Nå har jeg forreste bedt tannlegen om å kalle meg inn til ny time om et år, så glemmer jeg i alle fall ikke å gå.