Gift med jobben

"... flere burde lære å skille seg fra jobben - og kanskje heller skille seg mindre hjemme." Dette uttrykker karriereveileder Thorleif Solstad i en artikkel på dinside.no.

Mange er mer lojale ovenfor kolleger enn ovenfor partneren, hevder Solstad. Om dette stemmer, veit jeg ikke, men det er ikke til å stikke under en stol at jobben er svært viktig for mange av oss.

Som snart ferdig student har jeg brukt en del tid på jobbsøking og å orientere meg i arbeidsmarkedet. På NTNU er vi så heldige at mange av de store bedriftene kommer til oss for å selge seg sjøl som arbeidsgivere. Med pent tøy og flotte presentasjoner prøver de å tegne et bilde av sin bedrift som skal appelere til oss studenter.

De beskriver hektiske arbeidsdager hvor utfordringene står i kø - mange interessante arbeidsoppgaver og gode muligheter for å utvikle seg faglig. Videre får vi høre at hvis insatsen er god vil vi raskt stige i gradene. Noen forteller at deres ansatte trives så godt på jobb at de helt frivillig jobber mye mer enn de 37,5 timene LO vil ha.

Jobben er stedet hvor du skal få utløp for kreativiteten din. Det er der du skal få brukt alle evnene dine og det er jobben som gir livet mening.

Jeg kjenner at jeg ikke ønsker meg en slik jobb. Selvfølgelig vil jeg trives på jobben, og ha arbeidsoppgaver som føles meningsfulle, men jeg vil ha både tid og krefter til å gjøre meningsfulle ting etter arbeidstid også.

Jeg fikk ikke jobb i noen av de store flotte bedriftene. Istede har jeg skrevet under for IT-avdelinga i DanicaPensjon. De gav uttrykk for å ha en annen holdning til arbeidstid enn det jeg beskreiv over. Normalarbeidsuke skulle være det vanlige. Jeg håper de har rett.