Utdanningspolitikk

Høringsutkast fra Det Kognelige Nosrke kunsnkaspdepartemetn

Regjeringen ser med bekymring på forholdene i utdanningssystemet. I lang tid har vi sett at forskjellen mellom rike og fattige i Norge har økt. Nå har det samme begynt å skje på skolene og i universitetene. Forskjellen mellom de flinkeste og de mindre flinke øker. Dette er et tydelig utslag av den usosiale høyrepolitikken fra regjeringen Bondevik.

Denne utviklingen må stoppes! Kunnskapsministeren i har denne forbindelse vært på studietur i finansdepartementet for å lære mulige metoder for utligning av forskjeller. I nevnte departement var idéene til en praktiker ved navn Hood viktige som inspirasjon i utforming av politikken. For å rette på sosiale skjevheter drev Hood en utstrakt økonomisk utjevning ved å overføre kapital fra de rike til arbeiderklassen.

Departementet foreslår, med utgangspunkt i Hr. Hoods idéer, at forskjellene i utdanningssystemet skal utjevnes. Siden det er svært vanskelig å tvinge kunnskap og kompetanse ut av de flinkeste og inn i de mindre flinke velger vi en noe mer praktisk tilnærming. Under følger en beskrivelse av de tiltakene som er foreslått i departementet.

1. 
   Siden karakterer er en vidt utbredt metode for måling av kunnskap vil en overføring av karakterer fra de flinke til de mindre flinke virke utlignende. For eksempel ser vi for oss at studenter med karaktersnitt over C blir fratatt sine to beste karakterer. Disse overføres til vitnemålet til de 10% svakeste studentene.
   
2. 
   Økonomi er ofte et sårt punkt for studentene. Virkemidler på dette området kan derfor gi store utslag. Vi foreslår en toppskatt på karakterer. For hver gjeldende karakter over C trekkes 100 kr fra de månedlige utbetalingene fra lånekassen. For karakterene B og A blir beløpene henholdsvis 150 kr og 200 kr.
   

Departementet anser denne saken som viktig, ikke bare ut fra et utdanningspolitisk perspektiv, men også sossialpolitisk. Studenter med gode karakterer får ofte godt betalte jobber noe som vil bidra til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Høringsuttalelser sendes departementet innen 18.12.2005

Øystein Djupedal, 17.12.2005

Partiet til sterk økning av norsk egoisme

Først meg sjøl, og så meg sjøl, og....., og så min neste, hvis det er til mitt eget beste.
De fleste av oss kan vel tenke slik til tider. Egoismen ligger dypt i oss. Noen vil kalle det overlevelsesinstinkt mens andre ser på det som et verk av den gamle slangen.


Er det dette som skjer når flygelederne er "syke"

Avinor har vært en gjenganger i nyhetsbildet i det siste. Omstillingsprosesser som har gått litt for fort med litt for liten involvering av de ansatte har ført til uvanlig dårlig samarbeid mellom ledelsen og flygelederne. Resultatet har blitt problemer med gjennomføring av flytrafikken som en følge av for få flygeledere på jobb.

Når problemer av ett eller annet slag går ut over "folk flest" dukker ofte politikerne opp med forhastede uttalelser. Fremskritspartiets Per Sandberg har en enkel løsning på problemet: Oversett alle forskriftene til engelsk og ansett polakker. Dette kan høres forlokkende ut da vi har blitt vant til polakker som kommer for å utføre billig arbeid i Norge.

Problemet er bare at Polen også mangler flygeledere. Mangelen omfatter faktisk hele Europa. Dette er imidlertid ikke noe problem for Sandberg, for i Norge kan vi tilby mye høyere lønn, og da vil polakkene frivillig forlate sine jobber i Polen og valfarte til oss.

Hvis vi reduserer bildet til å omfatte innenlands flytrafikk i Norge, vil Sandbergs løsning sikkert kunne fungere, men er det riktig å bruke vår pengemakt til å tømme Polen for kompetanse? Er det riktig å skuffe våre problemer over på andre land?

For FrP er sikkert ikke dette noe problem. Så lenge vi nordmenn kan kjøpe billig sprit, bensin og kjøtt, samt fly dit vi vill uten problemer, er vel alt i orden for dem. Men har de tenkt på at flytrafikken mellom Norge og "sydenlandet" Tyrkia ofte går over Polen?

Toleranse

I sin lederartikkel i Morgenbladet 09.12 stiller redaktør Alf van der Hagen spørsmålet "Hvem er intolerante?" Artikkelen handler i stor grad om Frelsesarméens forsøk på å styre etter Bibelens etiske retningslinjer. Summen av artikkelen er at Frelsesarméen må få fortsette å følge sitt "håpløst, umoralsk(e) og utdaterte(e)" syn til de selv skjønner hvor dumme de er.

Jeg veit ikke hvor mye teologi og kirkehistorie van der Hagen kan, men han uttrykker seg skråsikkert når han sier at Bibelens ord om sex og samliv er "kulturelt betingede." Dette begrunner han, som mange andre, med sitatet fra 1. Korinterbrev 13,13 om at kjærligheten er størst av alt - og i disse dager er jo kjærlighet synonymt med relativisme.

Når Bibelen taler om rett og galt er innholdet så langt fra relativistisk som en kan komme. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå (Mark 13,31). Tyder disse ordene på at Bibelen er kulturelt betinget?

Nå må Morgenbladets redaktør få lov til å tolke Bibelen slik han vil. Antakelig vis anser han ikke Bibelen for å være Guds ord, og da kan han jo klippe å lime som han vil. Han kan lese de få avsnittene han liker, og se bort fra resten. Når han tar seg denne friheten bør han imidlertid også tolerere og respektere oss som har valgt å tro på det Bibelen sier. Om ikke annet, så bør han kunne gjøre det ut fra et relativistisk syn.