Lavt innskudd og skyhøy fellesgjeld

Jeg og Igvild er for tiden på utkikk etter ei leilighet som for en passende sum kan bli vår. I den forbindelse sluker jeg det jeg kan komme over av boligrelatert lesestoff. På postbanken sine nettsider kom jeg over en artikkel om farene med borettslagsleiligheter. Mange slike selges med lave innskudd og dertil skyhøy fellesgjeld. For å friste potensielle kjøpere tilbys ofte avdragsfrihet på felleslånet de første årene. Mange unge bolikjøpere later til å glemme at fellesgjelda skal betales og at den månedlige husleia vil øke når avdragsfriheten er slutt.

Fornuftig tenkte jeg. Etter å ha lest artikkelen så jeg lenka Leter du etter bolig? nederst på sida. Flott tenkte jeg, og klikka ivei. Trondheim, alle områder, 0-1400000. Da dukka det opp en fin loftsleilighet på Møllenberg. Nyoppusset leilighet med 2 soverom, nytt kjøkken, bad, el. anlegg samt røropplegg. 60 kv.m. Prisantydning: 1 290 000,-. Billig, tenkte jeg før jeg begynte å leite etter ordene fellesgjeld eller husleie. Det stod det imidlertid ingenting om, men det stod utrykkelig at det var snakk om en andelsleilighet. Altså, den typen med fellesgjeld og høye månedlige boutgifter, men det prøvde de visst å skjule så godt de kunne.

Det er altså ikke så rart at Postbanken må advare mot glupske boligselgere når de opererer i rollen som pengeutlåner. Når de derimot formidler boliger til salg, tar de på seg en annen hatt. Jeg takker i alle fall for advarselen!

Datostempling av egg

I det siste har det hersket et ikke ubetydelig hysteri rundt matvarer her i landet. Først var det fugleinfluensa, og nå e-coli (eller hvordan det nå staves). VG-nett kunne 21.03 melde at REMA 1000 trekker tilbake egg fra butikkene. Fugleinfluensa, tenkte jeg. Men nei da. Eggene var helt fine de.

Som de fleste sikkert kan huske fra barneskolen, er det ikke så lett å regne med datoer. Hva er 3. januar + 43 dager? Du klarer sjølsagt å regne det ut, men du må kanskje tenke litt. Feilen med eggene var at distributøren hadde regnet feil på datoen. I Norge har Stortinget (sikkert etter pålegg fra EU) bestemt at egg skal best-før-stemples 28 dager fra verping. REMA-eggene hadde fått 20 dager for lang "best-periode."

Siden nordmenn har et sykelig forhold til datostempling, trekker altså REMA tilbake eggene. For å gjøre kommedien komplett tilbyr de også pengene tilbake dersom folk leverer tilbake egg de allerede har kjøpt. Det er klart vi blir syke av å spise egg med feil tall på skallet!

I mitt enkle hode finnes det imidlertid en annen mulighet: Selg eggene til litt lavere pris og opplys kundene om at de må trekke fra 20 dager på best-før-datoen. Men det blir vel for komplisert for den jevne nordmann.

Om du er vågal og liker å leke med livet, kan jeg føye til at egg som har ligget 48 dager i kjøleskapet smaker som vanlige egg, ser ut som vanlige egg, lukter som vanlige egg og oppfører seg som vanlige egg under koking og steking. Risikonen for å bli sjuk av 48 dager gamle egg er langt lavere enn risikoen for å tryne på sykkel på veg til skolen.

---

Hvis noen lurer på hvorfor det er 28 dagers holdbarhet på egg...
Følgende er sakset fra www.matsiden.no

Hvorfor er det så kort holdbarhetstid på egg?

Fordi Norge følger EØS-regelen om stempling av egg fra år 2000, er det nå bare 28 dager fra egget blir lagt til det ”utgår på dato”.

Tidligere var det 45 dager. Denne regelen ble innført fordi de fleste land har problemer med salmonellabakterier i eggene, og bakterier formerer seg etter som dagene går. I Norge har vi aldri hatt salmonellaproblemer med egg, så vi kunne heller gått motsatt vei, og innført lengre holdbarhetstid på eggene våre.

Stemplingsdatoen kan derfor tas med ”en klype salt”. Oppbevart i kjøleskap er norske egg holdbare i minst to–tre måneder etter stemplings-datoen. Det er ille dersom norske egg av topp kvalitet kastes i stor stil på grunn av helt gal datostempling! Eggets egenskaper i matlagingen er dessuten først optimale etter noen uker, det er ikke så lett å håndtere helt ferske egg.

Tung avis

I noen uker har vi hatt gratis prøveabonement på Adresseavisen, eller er det Udresfeavifen?
Det dumpa en lapp ned i postkassa med tilbud om litt gratis lesestoff. Jeg tenkte det kunne være greit å følge litt med på hva de driver med alle disse trønderne som bor rundt meg.

Adresseavisen, eller Adressa som den heter her, er avis med stor A. Av den gode(?) gamle typen som må leses på gulvet, hvis du da ikke har et enormt stort kjøkkenbord. 40x56,5 cm måler framsida, og når du åpner den legger den beslag på nesten en halv kvadratmeter. Kjøkkenbordet vårt er forresten 62x83 cm, så hvis jeg legger avisa midt på blir det 1,5 cm ledig bordflate på hver side og 2,75 cm over og under. Ikke noe tabloid her i byen.



Men det er ikke bare arealet på hver side som gjør Adresseavisen til en solid publikasjon. I tillegg til noen spalter med store og små nyheter fra Trøndelag, inneholder avisa en god del reklame, og noen dager følger det med bilag av redaksjonell karrakter.

Selve avisa kommer i tre deler:
1) den delen som har forsida
2) økonomi, kommentar og debatt
3) sport og bolig

Dagens avis inneholdt i tillegg:
4) kulturadressa
5) bolig guiden (annonsebilag som redaksjonen har ansvar for)
6) nylanderavisen (boligannonser)
7) annonseavis fra Lefdal

Hele bunken på syv hefter hadde en samlet vekt på over 600 gram. Solid!

Hvis noen skal pusse opp hybelen er det bare å si ifra, så skal jeg sende et nummer av adressa til å dekke gulvet med. Et fredagsnummer dekker ca 13,5 kvadratmeter. Trolig mer enn nok til å dekke en middels hybel.

Noas ark i Kristiansund

Adressa.no (nettstedet til Adresseavisen) melder at Anne Eileen Aasheim fra Averøy på Nordmøre ønsker å bygge et hotell formet som Noas ark på Kvernberget i Kristiansund. Der vil hotellet få flott utsikt over Kristiansund og kystområdene rundt.

Journalist Anniken Hjertholm i Adresssa føler seg imidlertid ikke trygg på at leserne har hørt om Noa og båten hans. Hun gjengir derfor en kortversjon av historien.

Alle var slemme.
Bare Noah var snill.
Da sa Gud til Noah at han skulle bygge en stor båt.
I den skulle han ha to av hvert dyreslag.
Så lot Gud det regne så mye at det ble vann over alt.
Da druknet alle sammen.
Bare Noah og dyrene i båten ble reddet.

Selv om sammendraget er gjengitt noe flåsete, synes jeg journalisten har fått med seg det viktigste, men så har hun da også gjort god research. Følgende kilder oppgis for sammendraget: kirken.no, www.skoletorget.no.

Dersom Hjerholm skulle finne på å lese bloggen min, kan jeg opplyse om at historien også er å finne i Bibelen, men en kan jo ikke vente at en vanlig journalist vet slikt.

Mobiltelefon for eldre

Høsten 2001 begynte jeg på informatikkstudiet ved Høgskolen i Molde. Et av de første fagene jeg hadde var Menneske-maskin interaksjon (MMI), og handlet om å gjøre teknologiske duppeditter og dataprogrammer enklere i bruk. Faget ble forelest av Kai A. Olsen som i senere tid har vært omtalt i media etter å ha skrevet rapporten Skal alle få forsøke seg? Om kvalitet i høyere utdanning, med fokus på realfag på oppdrag fra tenketanken CIVITA. I rapporten skal han angivelig ha beskyldt norske studenter for å være late, noe som langt på veg er sant.

Men dette skal ikke handle om mer eller mindre late studenter. Et av Olsens interresseområder er å utvikle gode brukergrensesnitt på dataprogrammer og elektroniske duppeditter. En av oppgavene vi fikk i MMI-faget var å skissere en mobiltelefon beregnet på eldre mennesker. Utgangspunktet var at dagens små og hendige telefoner ikke egner seg når finmotorikken svikter og synet blir svakere. Det var derfor med et lite smil om munnen jeg i dag leste en artikkel i Dagbladet om - ja, nå kan du gjette - Mobilen for de over 50. Det er selskapet Emporia Telecom som fem år etter Kai Olsens studentoppgave kom på å lage eldretelefonen. Grattulerer!

Nå gjenstår det bare å se om de eldre er villige til å kjøpe telefonen.




Klarer du å gjette hvilken telefon jeg designet i 2001 og hvilken som er laget av Emporia?

En undersøkelse jeg har fått tilgang til...

Mange oppslag i media bygger på en undersøkelse. Dette ordet kan brukes til å begrunne nær sagt hva som helst. Hvor ofte leser vi ikke setninger som dette:
... viser en ny nederlandsk undersøkelse.
... En fersk undersøkelse TV 2 har fått tilgang til ...
... Det viser en amerikansk undersøkelse.

Ofte brukes undersøkelsene til å understreke kontroversielle eller overraskende synspunkter. Jeg veit ikke hvordan du forholder deg til media, men jeg blir av og til litt nysgjerrig når jeg får servert bastante og skråsikre påstander i feite fonter. Ikke sjelden har jeg lurt på om journalisten virkelig har tolket undersøkelsen riktig, eller om han i det hele tatt har lest undersøkelsen.

Av og til kunne jeg faktisk hatt lyst til å vite litt om disse undersøkelsene som det vises til, men det er ikke så lett. Stort sett fortelles det ingenting om selve undersøkelsen. Av og til oppgis det hvem som har laget den. Gleden var derfor stor da jeg i dag rota meg inn på Dagens Næringsliv sine nettsider. Ikke uventet fant jeg en artikkel som bygde på en undersøkelse, og nederst i artikkelen var det en liten boks med overskrifta Fakta om undersøkelsen.

Fantastisk, tenkte jeg. I boksen kunne jeg lese hvem som stod bak undersøkelse, hvem som hadde betalt for den(!), hvilken gruppe som var spurt, hvor mange som var spurt og når undersøkelsen var publisert.

Med slik informasjon trenger jeg ikke stole blindt på journalisten. Jeg kan faktisk sjekke om det han skriver er riktig.

---

Merknad: I dette innlegget har jeg konsekvent brukt pronomenet han når jeg har refferert til et individ i yrkesgruppen journalist. Dette er ikke et uttrykk for en holdning om at journalister bør være menn. Leseren må føle seg fri til å lese hun inn der jeg har skrevet han.

Dyrt hos tannlegen

Denne uka var jeg hos tannlegen. For første gang siden det året jeg fyllte 18. Det er mange grunner til at det har gått så lang tid. For det første: Fram til jeg fyllte 18 fikk jeg jevnlig innkalling til undresøkelse hos tannhelsetjenesten. Enten i form av et lite postkort prydet med bilde av en smilende figur med form av en jeksel, eller ved at telefonen i klasserommet på skolen ringte.

På barneskolen jeg gikk på i Mosjøen lå tannlegekontoret i utkanten av skolegården. Når de syntes det var på tide å sjekke tanngarden til unge Stige, ringte de bare til telefonen i klasserommet vårt og beordret meg over skoleplassen. Det var vanskelig å komme seg unna og umulig å glemme.

I barndommens rike var tannbehandlingen gratis, og vi fikk til og med utdelt fluortabletter med jevne mellomrom. Nå er det hele annerledes. Jeg får ingen innkalling, og må sjøl ta initiativet og bestille time. I tillegg er tannbehandling dyrt. Å komme inn, sette seg i stolen og ta fire røntgenbilder med påfølgende titt inn i munnen, koster fort 5-600 kr. Når jeg i tillegg hadde vært så uheldig å få mitt første hull (!), blei prisen dobla.

Hvis jeg istede hadde tatt meg en tur til legen for å få bekrefta at allmenntilstanden var tilfresstillende, hadde jeg sluppet unna med drøyt 10% av hva tannlegen skulle ha. Hvorfor? Jo, fordi legetjenester betales av staten. Våre kjære folkevalgte har bestemt at legene gjør en så viktig jobb at vi skal kunne nyte tjenestene deres på statens regning. Tannbehandling derimot må sees på som unødvendig luksus, vel og merke fra og med det året du fyller 19.

Jeg forstår at vår alles kjære pengebinge staten ikke er utømmelig - det er dessuten jeg og du som fyller den opp - og det er mange gode formål å bruke pengene på. Men når det nå er slik at staten dekker det meste av helsetjenester, hvorfor skal tannbehandling holdes utenfor. Er ikke velfungerende tenner viktig?

Nå har jeg forreste bedt tannlegen om å kalle meg inn til ny time om et år, så glemmer jeg i alle fall ikke å gå.