En lur telefonselger fra Adresseavisen

De som leser bloggen min har sikkert fått med meg at jeg for tiden abonnerer på Adresseavisen. Siden jeg er på boligjakt, er det ganske kjekt å få 150 sider boligannonser i uka, rett i postkassa.

Som delvis sunnmøring er det imidlertid utenkelig at jeg betaler full pris for reklamen. Etter tre uker gratis prøveabonnement takket jeg ja til å få avisa i tre måneder til redusert pris. Jeg skulle få avisa til bare seks kroner dagen. Jeg glemte imidlertid å spørre om hvor mye den kosta til vanlig.

Noe tilfeldig gikk jeg inn på nettsidene til reklamedistributøren. Der kunne jeg lese at vanlig pris på abonnement var 7,20 kr pr dag. Etter litt regning kom jeg fram til at jeg hadde fått en gullkantet avtale som innebærer 90 øre spart hver eneste dag (med unntak av søndag) i tre måneder (jeg måtte altså betale 6,30 pr nummer). Ikke rare besparelsen, men likevel.

Etter noen klikk videre på adressa.no fant jeg imidlertid ut at jeg hadde blitt rundlurt av den tilsynelatende hyggelige damen fra Adresseavisen. Hvis jeg istede for å takke ja til det spesielle tilbudet som kun gjaldt hvis jeg sa ja der og da, hadde bestillt et vanlig studentabonnement, hadde jeg kommet unna med 4,60 kr for hver bunke med reklame. Det gode tilbudet har altså kostet meg 1,70 kr mer enn nødvendig i flere uker.

Når en respektert samfunnsaktør som mediehuset Adresseavisen kan tillate seg å lure folk på den måten, er det godt jeg med ytringsfriheten i hånd kan henge dem litt ut er på bloggen. Hadde jeg hatt peis skulle jeg brent avisa. Du er herved advart. Skulle du få tilbud om supertilbud på adressa, ikke si ja.