Har du planer for 17. juni 06?

For en tid siden kom Ingvild hjem og fortalte at ho hadde funnet et sykkelløp til meg. Nibberittet. Starten går i Geiranger og distansen er 21 km. Ikke så imponerende tenker du kanskje, men hva sier du når jeg forteller at mål er på Dalsnibba, 1500 m.o.h. 35 svinger på 180 grader, en på 270, lange strekk med 12,5 % stigning, gjennomsnittlig stigning på over 7%. Høres det ikke gøy ut?

De som er interessert i å bli med må gjerne legge igjen en kommentar her
(klikk på comments rett under her, skriv kommentaren, velg anonymous, klik publish).

Rittets hjemmeside finner du her http://www.geiranger.no/frafjordtilfjell/

Datoen er altså 17. juni 06. Sett den av, og begynn å trene.

Nei til foreldre

Barneoppdragelse har alltid vært en utfordring. De små skriker og ser ufyselige ut når de kommer ut, og veksler deretter mellom å være de søteste små som finnes på jord og å være håpløse små krek. Alt må læres; å snakke, å gå, å skille mellom rett og galt, lurt og dumt, finne foreldrenes svake punkter osv. De fleste foreldre ser ut til å takle dette ganske bra, men fra tid til annen kan vi dessverre lese om barn som blir forsømt av foreldrene og ikke får den omsorg og oppdragelse de trenger. Ikke alle foreldre klarer oppgaven.

I Norge har vi offentlige institusjoner som skal fange opp slike barn, og foreldre. Av og til trenger foreldrene bare litt hjelp for å greie jobben, mens andre ganger må det offentlige gripe mer drastisk inn.

Et av refrengene i den røde valgkampen var "fellesskapsløsninger." Det skulle bli slutt på det kalde blå samfunnet som Bondevik hadde skapt. Riktig nok kan valgfrihet fra tid til annen føles godt, men når denne friheten blant annet misbrukes til å bruke verdifull arbeidstid til å være sammen med egne barn, må noe gjøres. Vi er tross alt født inn i denne nasjonen for å arbeide, dog ikke mer enn seks timer pr. dag, men ei heller et minutt mindre.

Det kom derfor ikke som noen overraskelse da kunnskapsminister Djupedal for kort tid siden uttalte følgende:
"Det er et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn" (Øystein Djupedal i Dagsavisen 12/11).

Vi ser altså at barneoppdragelse også skal utføres ved hjelp av fellesskapsløsninger. Som en parentes kan det nevnes at RVs leder i valgkampen uttalte at det var viktig at barn ikke ble oppfattet som foreldrenes eiendom. Dersom foreldrene tilbrakte for mye tid sammen med barna kunne dette bli resultatet, i følge Torstein Dahle.

Vi ser tydelig at Djupedal og hans røde venner er engstelige for at mange av de som vokser opp skal få sosiale avvik som bl.a. gudstro, fri vilje eller fammilietilhørighet. Videre kan barn som oppdras av egne foreldre kunne komme til å leve i den villfarelse at toleranse betyr å være overbærende overfor andres oppfatninger og oppførsel.

Jeg har lenge hatt en tilbøyelighet til å mene at barnehager kan være en bra ting. Etter noen få uker med rød regjering er jeg i ferd med å skifte syn. Tidligere har det vært slik at fornuftige barnehageansatte har bestemt hvordan dagen i barnehagen skal være. Vi ser nå en dreining mot at barnas hverdag skal dikteres fra minsterhold.

Er det flere enn meg som får assosiasjoner til kommunisme når jeg betrakter deler av regjeringas politikk?

Statskirke?

For noen uker siden ble det i noen medier diskutert hvorvidt det var riktig å gjennomføre en folkeavstemning om et skillet mellom stat og kirke. Meningene var som vanlig delte, og den nye kirkeministeren var ikke uventet negativ til forslaget. Han hadde mange argumenter for synet sitt, men jeg tror Hallo i uken-redaksjonen i NRK P2 klarte å uttrykke det han egentlig mente mye mer konsist. Hør sketsjen
her. (2,2 MB - 2 min 23 sek).

Hvis noen av en eller annen grunn ikke får hørt lydklippet skal jeg gjengi replikkene fra sketsjen her:

Intervjuer: Trond Giske, hvorfor er du imot en folkeavstemning om statskirken?

Giske: Det er ikke helt riktig, det er resultatet jeg er imot, for hvis det blir flertall mot staskirken, kan ikke jeg stappe mine sosialdemokratiske synspunkter ned i halsen på en eneste prest lenger (de trenger i hvertfall ikke høre etter).

Intervjuer: Er ikke det en veldig udemokratisk hodning?

Giske: Nei, tvert imot. Du kan tenke deg sjøl, hvis det er bare kristne som skal bestemme over kirka hvor demokratisk er det? Nei, gudstjenesten på julaften er mer enn lang nok som den er.

Nå er dette bare en parodi, men jeg trur den har noe sant i seg. Til slutt en takk til NRK som helt uvitende har lånt meg lydklippet. Du kan høre Hallo i uken sine tre siste sendinger her. Klippet er tatt opp fra nettradio ved hjelp av gratisprogrammet Audacity.

Is og kulde

Underkjølt regn, eller en morroklump med hageslange?

Alvorlig morro

Mange har sikkert fått med seg at jeg har en viss interesser for luftfart. Gleden var derfor stor da denne e-posten dumpet ned i postkassa mi her en dag. Innholdet er gjengitt uten tillatelse fra avsender, da denne mistenkes å ikke være opphavsmann for åndsverket (men takk likevel Jørgen).

Sikkerhet er et viktig tema for de fleste flyselskap, og for å holde ulykkestallene på akseptable nivå brukes det en del ressurser på vedlikehold. En del av rutinene er at piloten etter hver tur fyller ut et skjema hvor han noterer de feil og mangler han eventuelt har registrert i løpet av turen. Skjemaet leveres til mekaniker, som utbedrer feilen og kvitterrer på skjemaet for hva som er utbedret. Under kan du lese noen gullkorn fra det australske flyselskapet Quantas feilrapporteringsskjemaer.

Det sies forresten at Quantas er det eneste større flyselskap som aldri har hatt en alvorlig ulykke!

P = Problem innmeldt av piloten.
S = Svar noteret av mekanikeren.

P: Innerste hjul på venstre side skal nesten skiftes.
S: Har nesten skiftet innerste hjul på venstre side!

P: Test-flyvningen gikk OK, bortsett fra at den automatiske landingen var noe hard.
S: Der er ikke installert automatisk landing på dette flyet...

P: Propell nr. 2 får ikke tilført nok propellsmøring.
S: Tilførsel til propell nr. 2 er normal. Tilførslen til propell nr. 1, 3 og 4 er i uorden!

P: Et eller annet sitter løst i cockpitten.
S: Et eller annet har blitt strammet i cockpitten.

P: Døde insekter på frontruten.
S: Levende insekter er i restordre...

P: Autopiloten utløser et fall på 200 fot, når flyvehøyden skal fastholdes.
S: Kan ikke gjenskape problemet på landjorden!

P: Bevis på lekk i høyre sides landingsdel.
S: Beviset fjernet!

P: Lyden i samtaleanlegget er utrolig høy.
S: Lyden i samtaleanlegget innstallet til et mer troverdig nivå...

P: Motstandslåsen får gasshåndtaket til å sitte fast.
S: Det er liksom dét de er der for...

P: Radioen ute av drift.
S: Radioen er alltid ute av drift når den står på OFF.

P: Har en mistanke om sprekk i frontruten.
S: Har en mistanke om at du har rett!

P: Mangler motor nr. 3.
S: Motoren funnet på høyre vinge etter kort ettersøking...

P: Flyet oppfører seg rart.
S: Flyet har fått beskjed om å ta seg sammen, fly ordentlig og være litt seriøst!

P: Radaren brummer.
S: Har omprogrammert radaren til tale.

P: Mus i cockpitten.
S: Katt installert.

Kontroversielle synspunkter

Homofili har lenge vært et hett tema innen kirken og kristne organisasjoner. Noen argumenterer ut fra Bibelen, mens andre snakker om "kjærligheten" som skal være sterkere enn alt, og som dermed kan feie av banen alle mulige motargumenter.

De fleste som har brukt litt tid og krefter på å sette seg inn i Bibelen har fått med seg at det ikke finnes mange avsnitt som omtaler homofil praksis positivt. Både Moses og Paulus trekker fram slik praksis som brudd på Guds vilje. Mange kristne organisasjoner har derfor sagt at de ikke ønsker at deres ansatte skal leve i homofile samliv.

Dagsavisen skriver i dag om en mann som etter 22 års tjeneste i Frelsesarmeen blir fratatt sin stilling fordi han har valgt å leve ut sin homoseksualitet. Ikke uventet blir Herrens soldater møtt med protester fra et bredt spekter av det norske folk. Problemet til Frelsesarmeen er at de ikke bare kan se bort fra det Bibelen sier om saken. Ordet har talt, og verken biskopene i Den norske kirke, Paven eller Frelsesarmeen har myndighet til å redigere Bibelen (selv om mange synes å tro at de kan nettopp det).

Når jeg nevner Paven... Vårt Land skriver i dag at "Katolsk presteembete stenges for homofile." Denne saken kan kanskje ligne den jeg nevnte over, men den er i realiteten ganske forskjellig. Hadde den tidligere frelsesoffiseren valgt å ikke leve ut sin seksuelle legning, ville ikke armeen løftet en finger for å avskjedige ham. Når det gjelder Pavens undersåtter har de i utgangspunktet ikke lov til å leve ut noen form for seksualitet, verken hetrofil eller homofil. Saken som omtales i Vårt Land gjelder altså ikke homofil praksis, men homofil legning. Den katolske kirke synes å ville forby homofil legning blant sine prester.

Noen synes kanskje det virker kunstig å skille mellom legning og praksis. Du må få leve som den du er, sies det. Bibelen skriver om et viktig skille i menneskenes historie – syndefallet. Fra dette punktet i historien har alle mennesker en legning som som drar oss mot det onde. Dette kan gi seg forskjellige utslag. For eksempel har mange mennesker blitt angrepet av ”havesyke” – en nesten sykelig trang til å karre til seg materiell rikdom. Bibelen sier at dette er synd. Mot Guds vilje!

Jeg må innrømme at jeg sjøl strever litt med akkurat det punktet. Det er så mye som frister og kunne vært kjekt å ha. Men jeg kan ikke styre livet mitt etter det. Sjøl om jeg har en materialistisk legning, kan jeg ikke leve den ut, i følge Guds ord. Legningen kan vi muligens ikke gjøre så mye med, men praksisen kan endres.

Hvorfor skriver jeg om havesyke? Jo, for å vise at det er mange ting Bibelen sier er synd. Noen har en tilbøyelighet til å lyve, andre ønsker å lure til seg noe som tilhører en annen osv. Vi har mange lyster som vi prøver å holde på innsida. Vi lever det ikke ut i praksis. Dette gjør oss ikke til annenrangs mennesker. Vi er alle skapt i Guds bilde og har en uendelig verdi.

Tilbake til der jeg begynte. Bibelen sier at seksualiteten skal leves ut i et livslangt ekteskap mellom en mann og ei kvinne. Dette har Gud sagt fordi han veit det er best for oss å ha det slik. Om noen av oss har følelser som drar i en annen retning, sier Bibelen at vi ikke skal la oss dra dit, enten vi dras til en av samme kjønn, eller til en som ikke er vår ektefelle.

I det sekulære samfunnet kan vi ikke forvente at Bibelens ordninger følges, men innen kristne kirker og organisasjoner bør det være en selvfølge. Hvis Bibelen hives ut bakdøra, er ikke kirken lenger noen kirke.

Skatter, avgifter og offentlige inngrep...

Først må jeg slå fast at jeg ikke har store sympatier for partiet som tidligere hadde et navn inneholdende tittelen på dette innlegget. Men det er ikke det jeg skal skrive om nå.

I forrige innlegg i bloggen skrev jeg om detaljrikdomen i statsbudsjettet. Jeg ytret et forsiktig ønske om en forenkling av systemet slik at du ikke skal trenge doktorgrad i skatterett samt 20 års erfaring for å skjønne systemet. Jeg kom imidlertid ikke med mange konkrete forslag til forbedringer.

På nettstedet forskning.no fant jeg et par artikler om pensjonert NHH-professor Terje Hansen som ønsker å reformere skattesystemet. Artikkelen finnes her.

Jeg har ikke satt meg nok inn i saken til å kunne si om jeg er enig med Hansen, men det i alle fall interessant lesning.

Statsbudsjettet

Nå er statsbudsjettet lagt fram. De nærmeste dagene vil avisene fylles av artikler med overskrifter som "Slik blir din skatt," "Skattesmell for søtmomser," "Se hva boligen din blir verd" osv. Mange snakker om statsbudsjettet, men er det noen som har lest det?

Jeg har bladd (eller scrolla) litt i det nå, og det var faktisk litt interessang lesning. For eksempel står det i kapittel 2, første avsnitt om målet med skattesystemet:

"Det legges også vekt på å unngå at skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene store administrative kostnader. For å oppfylle disse målene må skatte- og avgiftspolitikken være helhetlig og bygge på enkelte gjennomgående prinsipper med færrest mulig unntak." (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1)

Det målet kan jeg helt og fullt stille meg bak, men blir det fulgt? Ta for eksempel følgende avsnitt fra budsjettet:

"Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

"Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81,
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 65,12"

Noen kullsyrefrie drikkevarer er imidlertid untatt denne skatten. Dette gjelder:
råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, melk, melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette, varer i pulverform, korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter og morsmelkerstatning.

Dersom varene selges til "utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn" skal avgiften refunderes. Dette gjelder også for varer solgt til NATOs hovedkvarter. Det er også verd å merke seg at departementet kan gi forskrifter om avrunding av beløpene.

Etter min mening tjener disse avsnittene kun et formål: "fremme sysselsettingen i hele landet". Det er ikke lenge før hele befolkninga kan ansettes i det offentlige. Hvem i all verden er det som finner på slike avgifter? Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med å betale 9,81 kr pr liter sirup jeg drikker fra dispensere eller fontener, men hva er hensikten? Jeg skjønner jo at staten trenger penger for bl.a. å tilby meg utdanning og helsetjenester, men går det ikke an å forenkle litt her? å kutte ut alle slike småavgiftet og heller øke innteksskatten eller momsen med en prosent eller to?

Kanskje jeg skal bli politiker. Da skal jeg foreslå noen slike forenklinger, og hvis jeg ikke får gjennomslag for det, har jeg en plan B. Følgende avgift skal inn i systemet:

"Fra 23 oktober 2007, kl 12:09:58 skal det betales avgift til statskassen på trykksverte som brukes til trykking av statsbudsjettet. Avgiften regnes ut etter følgende satser:
a) kr 0,34 pr ml. for skrifttype Times New Roman, halvfeit, str 14
b) kr 0,23 pr ml. for overnevnte skrifttype i str 12
c) kr 0,12 pr ml. dersom tegnet'§' forekommer oftere enn 12 ganger pr. 10 sider (A4)

Følgende unntak gjelder:
a) kopier som skal leses på Spitsbergen, Bjønøya eller Jan Mayen er unntatt avgift etter pkt. c)
b) for kopier som med mer enn 34% sansynlighet skal leses av homofile, kvinneliege muslimer med minoritetsbakgrunn divideres satsene med 3."

Prosentregning og likestillignspolitikk

De fleste har sikkert fått med seg at vårt største regjeringsparti har vedtatt et krav om 50/50 kjønnskvotering nær sagt over alt. (Arbeiderpartiets kvinnegruppe omfattes tydeligvis ikke av vedtaket, da denne gruppa fremdeles er forbeholdt kvinner). Poenget med vedtaket syntes å være at de ville vise sin motstand mot loven om 40% kvinnerepresentasjon i styrene for almennaksjeselskaper. Karita Bekkemellem uttrykte at 40% var et helt ulogisk tall. Det eneste fornuftige var å sette grensa på 50%.

Jeg støtter fullt ut ønsket om at kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter i samfunnet. Jeg ser også fordelen av en jevn fordeling av kvinner og menn i kommunestyrer, storting, bedriftsstyrer osv. Jeg kan til nød gå med på at kvotering av og til kan være nødvendig for å få igang utjevninga. Men et krav om 50%?

Jens Stoltenberg har fått mye kritikk for at han kun har 47% kvinner i regjeringa. Problemet til Jens, burde være vel kjent for de fleste som har fullført grunnskolen. Ikke alle tall er delelig med 2. Det faktum bør Karita Bekkemellem ta til seg.

Nå har imidlertid noen i AP begynt å skjønne problemet. 1. november melder NTB føgende:
-Jeg vil frafråde andre organisasjoner å innføre krav om 50 prosent kvinner og 50 prosent menn, sier sentralstyremedlem og stortingsrepresentant Anicken Huitfeldt

I tillegg til den matematiske grunnen vi har sett over, kan det også være andre grunner til at krav om 50/50 fordeling ikke alltid er lurt. Av og til kan andre kvalifikasjoner enn kjønn også være viktig for å gjøre en god jobb.

Jeg nevnte over at arbeiderpartiets kvinnegruppe synes å være untatt kravet om 50/50 fordeling. Et annet tilfelle hvor AP ikke vil kvotere er i forbindelse med oppdragelse av barn. Der naturen selv er innrettet slik at det bør være en mann og ei kvinne, vil de gjøre stikk motsatt. Høres det fornuftig ut?