Gjeld til oppunder pipa

Så er det altså gjort. 50 kvadratmeter halvfint boareal er kjøpt (dog ikke betalt) på Hallset, ganske nøyaktig 6 km fra torget i Trondheim. Kjøpesummen er avskrekkende, men likevel innenfor det vi skal klare å betjene. Overtakelse er satt til 1. august.

De som ønker å overta som fjøsrøktere i Betania bes kontakte styret i TFF.


Kart gjengitt uten tillatelse fra http://maps.google.com.

En livsfarlig verden

Livsfarlig fasade på St. Olavs (adressa.no)
Hjelp tenkte jeg, og lurte på om jeg utsatte meg sjøl for fare da jeg fulgte Ingvild til skolen i dag morges. Kan det være store plater i glass eller stein som sitter løst og når som helt kan falle ned i hodet på oss? Eller er det skumle asbestplater som har begynt å smuldre opp, og spre farlig støv til intetanende forbipasserende? Overskrifta var damatisk nok til at jeg valgte å klikke på den for å lese hva som lå bak.

Men nei da. Ingen løse plater og ingen asbest. Den overhengende faren ligger i at dersom noen velger å klatre opp fasaden på nevrobygget for så å falle ned på asfalten 15 meter lenger ned, kan dette føre til livstruende skader. Arkitekten for det nye bygget har nemlig valgt å bruke horisontale trelister so solskjerming for et vindu.

Det er beboere i nærheten av sjukehuset som har varlet om trusselen. Barn som vokser opp i dag lærer på skolen at store felter med horisontale lister plassert med 15-20 cm mellomrom kalles ribbevegger og er beregnet på å klatre i. På skolene rundt om er disse sjelden mer enn to-tre meter høye og representerer dermed ingen direkte fare. Når barna kommer ut i den virkelige verden og ser horisontale trelister løper de selvsagt rett bort og klatrer til toppen. Helt siden de gikk sine første skritt i barnehagen har de lært at det ikke er farlig å falle. Alle gjenstander som kan tenkes benyttet til klatring er nemlig forskriftsmessig sikret med EU-godkjent fallunderlag.

Med denne bakgrunnen er det ikke rart at småbarnsforeldre som bor i nærheten av St.Olavs hospital er bekymret for de søte små. Det er kun snakk om tid før et helt kull småskolebarn på Øya-området i Trondheim er utryddet. I denne tragiske sammenhengen er det horribelt at informasjonssjef Arve Olav Solumsmo i Helsebygg kan uttale følgende:

Jeg anser ikke dette som et stort problem. Området overvåkes 24 timer i døgnet. Men folk må passe på ungene sine.

Solumsmo er lever tydelig 50 år tilbake i tiden, den gang unger klatret i trær og lekte cowboy og indianer i skogen. Det var før evolusjonen lærte oss å gi barna et trygt oppvektsmiljø.

Se, en ærlig megler

Det har blitt litt fra boligbransjen her på stige.net i det siste. Som det står skrevet: Det hjertet er fyllt av... osv.

Når jeg leser boligannonser kommer jeg over mange kreative formuleringer: Fjordgløtt, sjarmerende leilighet med potensiale, oppussingsobjekt, særegen bolig, osv. Med et rikt språk kan sjøl det mørkeste krypinn høres attraktivt ut. I dag kom jeg imidlertid over en annonse som skilte seg litt ut:

Grønlands torg - Shabby 2 roms med balkong og heis
Svært dårlig standard. Kjøper må påregne omfattende oppussing av leiligheten. Leiligheten er slitt med standard fra byggeår.

En usedvanlig ærlig megler!

Hvis noen skulle ønske å se annonsa, finnes den her.
Den lenka dør vel snart, men er du rask kan du få den med deg.

Hvis noen skulle lure; jeg ser ikke etter leilighet på Grønland. Det var en jeg deler arbeidsrom med som kom over annonsa.

Gift med jobben

"... flere burde lære å skille seg fra jobben - og kanskje heller skille seg mindre hjemme." Dette uttrykker karriereveileder Thorleif Solstad i en artikkel på dinside.no.

Mange er mer lojale ovenfor kolleger enn ovenfor partneren, hevder Solstad. Om dette stemmer, veit jeg ikke, men det er ikke til å stikke under en stol at jobben er svært viktig for mange av oss.

Som snart ferdig student har jeg brukt en del tid på jobbsøking og å orientere meg i arbeidsmarkedet. På NTNU er vi så heldige at mange av de store bedriftene kommer til oss for å selge seg sjøl som arbeidsgivere. Med pent tøy og flotte presentasjoner prøver de å tegne et bilde av sin bedrift som skal appelere til oss studenter.

De beskriver hektiske arbeidsdager hvor utfordringene står i kø - mange interessante arbeidsoppgaver og gode muligheter for å utvikle seg faglig. Videre får vi høre at hvis insatsen er god vil vi raskt stige i gradene. Noen forteller at deres ansatte trives så godt på jobb at de helt frivillig jobber mye mer enn de 37,5 timene LO vil ha.

Jobben er stedet hvor du skal få utløp for kreativiteten din. Det er der du skal få brukt alle evnene dine og det er jobben som gir livet mening.

Jeg kjenner at jeg ikke ønsker meg en slik jobb. Selvfølgelig vil jeg trives på jobben, og ha arbeidsoppgaver som føles meningsfulle, men jeg vil ha både tid og krefter til å gjøre meningsfulle ting etter arbeidstid også.

Jeg fikk ikke jobb i noen av de store flotte bedriftene. Istede har jeg skrevet under for IT-avdelinga i DanicaPensjon. De gav uttrykk for å ha en annen holdning til arbeidstid enn det jeg beskreiv over. Normalarbeidsuke skulle være det vanlige. Jeg håper de har rett.